Gamle stoffer og gammel bok

Da jeg var på Toten forrige uke trålet jeg bruktbutikkene for gamle retrostoffer. Så optimist var jeg at pappa måtte ta bussen på jobb sånn at jeg kunne ta bilen. Jeg trengte jo et stort bagasjerom, må skjønne. Et par av bruktbutikkene på Toten er svære, men jeg ble heller skuffet over innholdet. Jeg fikk til og med komme bak på lageret for å rote rundt i pappeskene de hadde der inne, men de store funnene uteble. Jeg skal for all del ikke klage, for noe fikk da bli med meg hjem.



Mykt, fint sengetøy med fine blomster.



Mamma måtte le da jeg kom drassende hjem med denne her. Det er nemlig en gammel badekåpe! Kanskje litt ekkelt å ta med seg folks gamle badekåper hjem, men den så veldig lite brukt ut og fargene var fine. Og etter en god, gammeldags kokevask er den god som ny!



Badekåpen hadde disse knappene, og de skal kanskje få bli øredobber. Perfekte i størrelsen.



Søtt sengetøy.



Jeg måtte jo selvfølgelig opp i skapene til mamma og snoke litt rundt igjen. Mamma er ikke den som tar vare på rubbel og bit (sånn som meg), men jammen hadde hun ikke dette fine putevaret innerst i skapet. Takk, den tar jeg med til Oslo!




Nok et putevar.



Fant også to slike duker. Mamma har den ene på kjøkkenbordet sitt, mens den andre ligger i stoffkista mi her på Tøyen.

Noen gode kjøp ble det jo, men jeg fant ingen virkelige hjerteklappstoff, kanskje med unntak av det øverste. Men da jeg senere satt å trøstespiste mammas nybakte boller (nå hørtes det virkelig ut som verdens undergang å ikke finne noe gammelt, loslitt sengetøy) sa tante som var på besøk at hun muligens kunne ha noe Marthe-sengetøy på lur.



Og dette kom hun på døren med neste dag! Yes, dette var det jeg lette etter. Tusen takk tante, midt i blinken!

Så hva skal man bruke alle disse fine stoffene til? Det har svigermor hjulpet meg med. Hun kom nemlig med denne fine boken til meg.



Boka er ekte 70-tallsmateriale og herlig nostalgisk.



Se på disse koselige, gamle bildene.






Boka har et stort kapittel om syteknikk (det trenger jeg) og mange mønsterark.

Men nå blir det ikke sying, for jeg har nemlig dette monsteret som venter på meg på kjøkkenet:



Ingenting å si på hevinga hvertfall!

I kveld kommer en venninne på middag, i morgen kommer en venninne på middag, på torsdag kommer en venninne på middag. Så her er det bare å brette opp ermene og sette i gang med kjøkkentjenesten. Kjede seg? Hva er det;)

Håper alle har en feiende flott dag!

Klem fra Tøyentulla

Et glimt av helg

"For en fin dag!", utbrøt Rasmus da viseren tippet midnatt (for litt for få timer siden... *trøtt*) Og jeg kunne ikke vært mer enig. Som revisorenke og fulltidsjobbende mann er helgene for tiden verdifulle og det gjelder å bruke dem godt. Og det har vi gjort.



Etter finalen i Norge Rundt på fredag (som ikke ble vunnet av meg, men som ga oss en god latter) åpnet vi vinen som vi egentlig skulle åpnet på ett års bryllupsdag. Da var Mathea i magen og vin var fy, fy. Men denne fredagen var det god grunn til å feire: en gulpende baby, helgestart, kjærleiken og halvannent års ekteskap. Det beste i livet.



På lørdag sov jeg til det som virket som en evighet.



Før frokosten ble inntatt på Godt Brød. Finnes det bedre start på dagen?



Den fine nevøen kom.



Og Mathea ble overøst av onkelkos.



Love is all around us...



Fine butikker med te-serverende butikkpersonale ble besøkt.



Og ikke fullt så forlokkende butikker ble forbipassert.

De obligatoriske helgebollene ble kjøpt. Og de kom rett fra ovnen!




Tomme, ekle butikklokaler med skumle dukker er skikkelig creepy. Er det bare meg som synes det?



Kvelden kom og foccacia ble bakt.



Og kjøttboller med masse snadder likeså.



Marinerte kyllingspyd fikk komme på bordet.



Sammen med tomatsalat og masse annet godt.

Nye bekjentskaper ble stiftet og kvelden endte med et par tomme vinflasker, et nytt telefonnummer på lista, tomme matfat, fulle mager, trøtte øyne og salige smil.

Ja, en innmari fin dag om jeg må få si det selv. Eneste som er kjipt med lange, fine lørdager der klokka blir mer enn seint før man tenker på senga er at Mathea ikke har lært forskjellen på hverdag og fest. Må læres omgående! Typisk at det var min tur til å stå opp med henne i dag;)

Håper dere får en avslappende og uthvilt søndag!

Hårdagsli' tisdagsmædda

Pappa jobber, mamma er syk, det er altfor mange blå grader ute, bilen vil ikke starte, Mathea sover, vi trenger middag. Vi trenger fersk fisk, i følge syke mamma. Syke mennesker må få det de vil. Om det så betyr at den friske og våkne i huset (les: meg) må ta beina fatt og gå (ja, gå, traske, rusle, småløpe, trave, tralle, rulle) til nærmeste fiskedisk som ligger 7 kilometer unna. Så hva gjør man? Man tar ipoden på øret, sekken på ryggen, motet i brystet og vettet i pannen og legger ut på jakt. Her skal det fiskes!



Dette kom jeg hjem med i sekken. Torskefilet, rød pesto, fersk pasta, chorizo, cherrytomater, sukkererter, vårløk, ruccula og parmesan.



Legg torskefileten i en ildfast form. Bre rød pesto over stykkene og fordel halve cherrytomater i formen. Sett den inn i 225 grader varm ovn i cirka femten minutt.



Imens kutter du sukkererter og vårløk og vasker rucculaen.



Stek chorizopølsen på middels varme til de begynner å bli sprø. Legg pølsene på et kjøkkenpapir for å trekke ut fettet.



Når det er igjen fem minutter til fisken er klar koker du pasta. Bland inn ruccula, sukkererter, vårløk og chorizo.



Sett frem parmesanen (nam, nam, nam, nam!)



Og nyt!

Dette er en miks av to retter som hver for seg er veldig gode, men som til sammen blir dynamitt. Inspirasjon er hentet fra Trines mektige matblogg (her finnes et hav av matinspirasjon, sjekk den ut) og Cecilies spicy pasta. Takk til dere flinke matdamer!

Nå skal mamma bake boller, pappa synge for Mathea og jeg holde meg for ørene (haha, sorry pappa)

Smil fra totenmarthe, den vandrende

Ps: Beklager lite kommentering hos dere, internett hos mamma og pappa er usansynlig tregt. Jeg har brukt en time på dette innlegget. Titter innom dere alle senere.

Ps. ps: Mamma tvang meg til å skrive overskriften på innbarka totning.

Velkommen inn!

Kom, bli med en tur inn på Matheas rom...



Bare stig på, du trenger ikke ta av deg på beina. Jeg har nok ikke rukket å støvsuge uansett.



Sleng deg nedpå her om du vil. Senga er myk og god og det er lov med putekrig.



Ja, det er Mathea som bor her, som du kanskje ser, men den dovne ugla får også hvile stjerten inntil den gamle loppiskommoden.



Her bor også bambier og flodhester....



... og rare dyr fra fortiden.



Hjemmelagede ting kan skimtes her og der. Og det er rart hvor annerledes en enkel krakk fra Ikea kan bli med et strøk maling og litt papir.



Flotte gaver og minner fra gode bloggvenner av mammaen til Mathea finnes overalt. Kasparas flotte fuglebilder, Heges Hello Kitty-bamse fra Korea, Maris pute, Camillas skilpadde- alle bor de her inne hos Mathea.



Og selvfølgelig flyr det rosa fugler rundt her inne.



En settekasse med gamle stoff og papir er morsom å se på for en liten jente. Farger er gøy!



Og to russiske bestemødre med alle sine små passer på.



En bildevegg med bryllupskort, loppisfunn, fine kort fra fine venner og innrammede memoryspill-brikker er det også plass til.

I dag ble det et innlegg i god, gammel gjenbruksånd. Bildene er tatt litt her og der, nå og da, i forskjellige lys og på forskjellige årstider. Ønsker alle er fin dag i kaldværet. Jeg og Mathea pakker snippsekken og setter kursen mot Toten. Vit at dere gjør meg glad ved å kikke innom her!

Smil og klem fra Marthe

Tur til Drammen for å skaffe stoff

To damer med sterke abstinenser sjekket stoffbeholdningen og måtte med angst i blikket innse at stoffbeholdningen holdt på å ta slutt. Den ene visste råd, hentet den andre, og sammen dro de til Drammen. Den ene visste nemlig at man kunne oppdrive billig stoff i denne byen, og den andre, som aldri hadde satt sine bein i denne byen, var nysgjerrig på om stoffet her var annerledes enn i andre byer.



Klare for å hamstre stoff som skal medbringes til storbyen.



Stoff i Oslo er dyrt, derfor brukte vi en hel dag på å reise til byen som kunne gi oss dette vi trengte så sårt... Billig stoff i lange baner.



Erle er den av oss som er mest avhengig. Hun har vært på kjøret i flere år allerede. Hun gikk målbevisst inn i himmelriket og plukket de stoffene hun visste ville gi henne den følelsen hun lengtet etter.



Sånn så handlekurven ut etter halvendt stoffshopping. Mer skulle det bli.



Vi kunne sikkert greid oss med stoff, men vi er tross alt fornuftige damer, så vi visste at kroppene våre måtte ha væske. Lokale spesialiteter ble testet. Og godkjent.



Næring ble det også.



Og til slutt noe varmt i kroppen. Det tar på å reise til Drammen etter stoff.



Nå er beholdningen fyll opp og tingenes tilstand er i balanse. Sukkertøyfarger har kommet inn i heimen, og alle hjerter gleder seg.

Selv om det var fint å boltre seg i mange nye, herlig stoffer, så er det allikevel de gamle, babykinnmyke retrostoffene som ligger hjertet nærmest. De gir den beste rusen!



Gamle, gode retrostoffer, her representert ved krabbeteppet til Mathea. Alle stoffene, unntatt ett, har jeg fått av
Kaspara og Frk. Fosli. Hva skulle jeg gjort uten disse gavmilde menneskene som vet hva det vil si å være stoffavhengig?

Her blir det god, gammeldags fredagskveld med taco, gullrekka... Nei, dropp den siste. Tror heller vi sier taco og soving. Som musikk i mine ører akkurat nå, her jeg sitter med poser under øynene som rekker meg halvveis ned på låret. Det er alltid fint å starte dagen 0415! Ehem...

Håper alle har en flott og uthvilt fredag. Det er helg!

Klem fra Marthe

Superdagen!

6-månederskontroll, flink baby, skravlete lystløgner på venterommet, glatte veier mot sentrum, sovende baby, to fnisete damer på Gina Tricot, elleve plagg i prøverommet, tre kjoler, tre topper, en cardigan, en skjorte, et par sko med hjem, foccacia med grillet paprika og aubergin, dobbel cappucino, müslibrød, fortsatt sovende baby, mamma i prøverommet, tre gensere, to cardiganer, en strikkejakke, to topper, ingen sko ble med henne hjem (rart det med skoene. Det blir alltid med mamma et par sko hjem), gnagsår, t-bane for såre føtter, druer, avis og kaffe, tullete fotosession, våken baby, sofakos, sovende baby, sushi, vinke på gjensyn til mamma, fire stjerners middag halv åtte (heia tidligere arbeidsgiver Ingeborg), mannen hjem, sofakos, blogging. Jeg liker sånne dager jeg.



Fangsten! Innpakket i plast...



Ny kjole, en av tre.



Mor og datter leker fotosession. Mor er fotograf, datter er tullete posør. Og ja: skoene henger sammen, og nei: jeg kommer ikke til å vise slike bilder så ofte, så dere kan bare stikke innom igjen;)

Har deres dag vært fin? Det håper jeg!

Smil fra Marthe

Award og utfordring



Jeg har fått denne koselige awarden av snille Pillepalle. Tusen takk, det varmet! Utfordringer er alltid gøy, og med denne awarden så fulgte en utfordring der du skal skrive 7 ting om deg selv. Så her kommer 7 fun facts om Marthe:

1. Jeg er "god" (noen mener det bare er stress) på å gjøre flere ting samtidig. Som å snakke i telefonen, rydde ut av oppvaskaskinen, lage middag, rydde, tenne lys, dekke bord, blogge og gi Mathea mat- alt på samme tid.

2. Jeg hopper rundt, tar knebøy og danser mens jeg pusser tenner. Huff, enda et punkt som oser stress.

3. Jeg slapper mest av (jada, jeg kan slappe av) når jeg er på hytta, uten mobildekning, strøm og vann. Eller, det er mobildekning der, men jeg liker å tro at det ikke er det. Og jeg sier til folk at det ikke er det, så slipper jeg å være tilgjengelig;)

4. Jeg har vært med i to revyer på SV-fakultetet i Bergen- en tid jeg aldri glemmer! Det var en herlig miks av galskap, intern humor og fantastiske mennesker.

5. Jeg og mannen min vedder om alt mulig. Fra hvor mange skritt det er fra ett sted til et annet til hvor mange klokka er på et gitt tidspunkt. På fredagskvelden skjedde dette:

Marthe: "Du skal få tusen kroner av meg hvis du klarer å gjette en av gjestene i Nytt på Nytt" (Hallo? Hvordan skulle han kunne greie det?)

Rasmus: Hm... Magnhild Meltveit Kleppa!

Marthe: "Haha, der sparte jeg de tusen kronene!"

Nytt på nytt begynner, og hvem sitter ved siden av Linn Skåber? Magnhild Meltveit Kleppa! Det koster dyrt å vedde med kjæresten... Og han sverget på at han ikke visste det fra før.

6. Jeg hater å sove om dagen. Føler jeg går glipp av masse. Men jeg har smertelig erkjent etter at jeg ble mamma at det er jeg pent nødt til.

7. Skulle ønske jeg aldri hadde sluttet å tegne. Da jeg var liten tegnet jeg hver dag, og mesteparten av skoledagen på videregående ble brukt til det samme. Men så ble jeg akademiker og glemte å være praktisk kreativ;)

Utfordringen skal sendes videre til 7 stykker, og jeg ser at mange har fått den allerede. Men jeg gir den til


AM


MiaNostalgia

Dere har alle blogger som er fine å kikke innom og som får meg til å smile!

Her har vi hatt en flott søndag! Mens mannen har slitt skiene sine i østmarka, har jeg kost meg med te og symaskin, og resultatet er et nytt lappeteppe til Mathea. Det er lenge siden jeg har kjent sylysten, men nå er den plutselig tilbake, og da fikk plutselig stoffene mine bein å gå på. Viltgryte med hjemmelaget potetmos har stått på middagsmenyen og nå har jeg jammen fått innvilget en time med søvn. Herlig! I kveld blir det sofa, film, litt godis og flere tekopper. Håper alle har en super søndag!



God søndag ønskes også fra Mathea, som her poserer i ny lue som kom i posten fra vår kjære venninne Mari. Du er så flink Mari, og Mathea er så glad i den nye luen sin!

Besøk av Norge Rundt

For en spennende og morsom dag! På begynnelsen av dagen så stua slik ut...



... men ble fort mer minimalistisk i uttrykket



Et monster av et kamera krøp rundt på gulvet vårt...



... og en lyskaster eglet seg oppetter veggen.





Jeg og Mathea fikk nemlig besøk av søte Samina, programleder i Norge Rundt...



... og fotograf Sissel, lille Daniel, mamma Mona...



... Marianne, Kasper, Ida og Sarah. For en fin gjeng som var samlet i stua i dag!



Muffins ble bakt i dagtidlig, oppskrift kommer senere.

Samina og Sissel troppet opp her på formiddagen og flere timer senere pakket de med seg utstyret sitt etter mange opptak, mye latter og enda mer Matheakos. Jeg har hatt vidåpne øyne i hele dag (tross få timer søvn) og sugd til meg alt jeg har sett, hørt og lært. Utrolig interessant å se hvordan de jobber med et sånt program. Jeg har gått rundt med følelsen av at jeg har vunnet i Lotto i hele dag, så gøy har jeg hatt det! Selve innslaget skal ikke være mer en halvannent minutt langt, så det skal bli spennende å se hva de plukker ut og velger å fokusere på. Hovedfokuset var bloggen, og de filmet meg mens jeg sydde, tok bilder av muffinsene mine (dere ser kanskje den store linsa til Sissel på bildet over), ga Mathea flaske og mye mer. Tanken var vel å vise litt av det jeg blogger om, og det tror jeg vi fikk fint til. Jeg fikk se noen av klippene etterpå, og irritasjonene over alle "eh.." 'ene mine og pirkingen på håret mitt var stor, men de flinke Norge Rundt-jentene forsikret meg om at dette ble bra. Jeg får bare smøre meg med tålmodighet og vente til finalen 5. februar. Veldig spennende, og jeg er så glad for at jeg tok sjansen.



Folk flest har hybelkaniner under sofaen, jeg har Daniel.

Takk for en flott dag Samina, Sissel og fine barselvenninner med enda finere babyer- dette er en dag jeg kommer til å huske lenge!

Nå er jeg så trøtt at jeg knapt greier å skrive noe fornuftig her, men det er en god trøtthet. For nå vet jeg at helga venter, mannen er hjemme (og skal lage middag til meg), og dagene fremover skal nytes i fulle drag. Ønsker alle som titter innom ei kjempegod helg!

Klem og smil fra Marthe

Hekleteppe og oppskrift på horn

God kveld folkens! Her nærmer dagen seg slutten selv om klokka bare såvidt har bikket halv ti. Mannen er inne i en periode som er ensbetydende med å ikke ha noe liv utenom jobben (og jeg skjønner at det er vanskelig når han drar på jobb klokka 7 og kommer hjem nærmere ti... minn meg på at jeg aldri skal bli revisor), som igjen vil si at jeg er "alenemamma" og derfor stuptrøtt når tv2-nyhetene begynner.

Men jeg har fått et par ønsker fra dere lesere, og de skal selvfølgelig innvilges før jeg finner senga. Flere har etterspurt oppskriften på hornene jeg bakte for et par helger siden. Dette er svigermors oppskrift, og den ble ropt fra sofaen i stua inn til meg på kjøkkenet da hun var her på helgebesøk. Kan skjønne at tv må prioriteres foran bakst når sønnen traver rundt på ski og skyter på blink. Så med litt sånn svett angst som lå å lurte i bakgrunnen brettet jeg opp bakstekoneermene mine og satte i gang med sikringskosten.

Her er oppskriften, på nynorsk, for det er sånn svigermor ropte den til meg:

175 g margaring smeltast
7,5 dl mjelk oppi smøret til det er passeleg lunka
Start med å ha knapt 1 kg mel i bakebollen, og tilsett 1 ts salt og 2 ss sukker.
Gjæra rørast ut i væska (margarinen+mjelka) eller tørrgjær blandast i melet. Rør saman og tilsett mel til passeleg fast deig, men lausare enn brøddeig.



Lat heve ein halvtime. Del deigen i to, kjevle kvart emne til store rundingar. Skjær dei diagonalt i 8 emne, 16 hvis du ikkje skal ha fyll i. Hvis du skal ha fyll legg du på skinke i bitar, reven ost og litt gastromat (krydder). Lat heve ein time. Pensle med egg.

Steikast midt i omnen, på 225 grader i 11-12 minutt.

Disse smaker himmelsk, tro meg!



Så har Kari spurt om å få se flere bilder av hekleteppet som Mathea lå på i går da jeg prøvde å ta bilde av de fine sokkene hun fikk av Gamleheksa. Hun lurte også på hva slags garn jeg har brukt. Da må jeg nok skuffe deg, Kari, hvis du trodde jeg var en superhekler som flotter meg med fint garn. Garnet er kjøpt på Spar Kjøp; altså er det av enkleste sort. Men fargene er da hvertfall glade og friske!



Hekleteppet er egentlig en gigantisk bestemorlapp. Jeg har bare heklet staver rundt og rundt og rundt og trillrundt...



Teppet har fått ligge på loppisvatteppet mitt...



... og hengt i skuffen på rommet til Mathea.

Nå bruker jeg teppet som sengeteppe på sengen til Mathea. Så vi snakker altså om et lite allround-teppe.

I morgen kommer Norge Rundt på besøk. Iiiiik! De skal lage en introduksjonssnutt som skal brukes i finalen. Håpet var å være litt mer forberedt nå enn sist, da jeg bare slengte avgårde en video, men en stor, lodden forkjølelsessky har tatt bolig i topplokket, noe som har forringet konsetrasjonen min kraftig i dag. Når man i tillegg har en leilighet som oser travle småbarnsforeldre-som-ikke-har-tid-til-å-brette-melkekartongene-eller-fjerne-brødsmulene-eller-legge-klær-inn-i-skapet-eller-jage-hybelkaninene-på-dør, så sier det seg selv at dere sikkert får se en temmelig svimete Marthe i en temmelig shabby leilighet, hvis dere da ser på Norge Rundt 5. februar (snikreklame). Men pytt sann, jeg skal heller konsetrere meg om å lage blåbærmuffins og smile, så får jeg se om jeg kan karre til meg et par smiskepoeng;)

Akk, så godt det skal bli å finne senga nå. Jeg er dårlig på å kommentere hos dere for tida, men jeg er innom som den "anonyme snikleseren" og koser meg veldig med alle skriveriene deres. Have mercy, jeg kommer sterkere tilbake når skydotten har fløyet og stressnivået har fått skuldrene mine ned der de hører hjemme- nemlig nedenfor ørene.

GOD NATT, GODTFOLK!

Ting som gir meg energi

Jeg begynte å bli litt smågal her om dagen. I en ledig stund begynte jeg å regne på hvor mange timer jeg sover om natten. For å si det sånn; jeg trengte bare èn hånd. Senere begynte jeg å tenke på hvor lenge dette hadde pågått. "Skal vi se... Det er snart seks måneder siden Mathea ble født, og før der var det noen søvnløse netter" (det er vanskelig å sove med en gigantisk medisinball på magen, det skal dere vite). Heldigvis har jeg ting i hverdagen min som gir meg energi.



Lunsjbordet har stått dekket to av tre dager denne uka, og det gir energi å kunne få ta litt vare på gode venner. Først fikk jeg besøk av en venninne jeg ikke har sett siden jeg bodde i Bergen. Det var utrolig fint å se deg igjen, Lotte! Det er så godt med venner man prater like lett med enten det har gått to dager eller to år siden man så hverandre sist. Du er en sånn venn, Lotte.



Gode barselvenninner er også fine å ha, og disse gir energi på trøtte dager (dessuten forstår de bedre enn noen andre hvorfor man svimer litt rundt). Og hvem andre kan man engasjerende diskutere leggerutiner, gulping, amme-bh'er og babybæsj med? Takk for dere Marianne og Ida!



Gode barselvenninne Mariannes sønn, Kasper, hadde med gave til Mathea. Og jeg fikk også gave! Utrolig hva femten sekunder på skjermen fører til;)



Jammen får man energi av så fine gaver! To fargeglade fugler fløy ut av gavepapiret (som jeg håper dere så var dekorert med den store slageren fra barneskolen: figur med hjertehode. I like it, Marianne!)

Jeg var så usigelig trøtt midt på dagen i går. Sånn skikkelig sliten-småbarnsmamma-trøtt. Hva gjør man da? Jo, man sender melding til en god venn og spør om hun vil bli med på kino (som sluttet 2345... Kanskje ikke det smarteste? Men akk, så koselig)



Hvor kule er vi ikke her? En STOR popcorn og sjokolade (og en gigantisk kaffe på meg) ble kjøpt, 3d-brillene funnet frem og energien kom strømmende. Fordi jeg har den beste vennen, fordi filmen var ufattelig bra og fordi jeg har en mann som stiller opp når jeg trenger litt alenetid.

Like før jeg løp ut døra til kinoen kom mannen hjem med dagens postkassebeholdning. Mellom regningene lå en pakke med mitt navn. Hva kunne dette være? Og fra hvem?



Pakken var fra Gamleheksa, en dame som var naboen min da jeg var liten jente. Det var blant annet hun og mammaen hennes som passet broren min den natten jeg kom til verden. Jeg husker ikke så masse fra da Gamleheksa bodde i nabohuset, men det gjør hun. Les hennes fine innlegg om det her. Mammaen hennes er fortsatt naboen til mamma og pappa, og jeg har så mange minner om mammaen til Gamleheksa. Det beste minnet er at hun alltid malte tåneglene mine røde da sommeren kom og jeg kunne løpe barbeint opp den lille bakken til huset hennes.



Se, så flotte pulsvarmere jeg fikk! I ekte alpakkaull, utrolig varme og gode. Og sterkt vanedannende, som Gamleheksa skrev i brevet. Jeg tror deg!



Mathea fikk søte hjemmestrikkede sokker; sitt andre par strikket av Gamleheksa. De forrige hun fikk er fortsatt litt store (men veldig fine  og rosa!). Som dere ser ligger ikke Mathea så mye stille om dagen.





Ikke så lett å ta bilder.





Men sokkene er fine, åkke som!

Gode venner gir energi, og når man får gode tilbud om kvalitetstid i kommentarfeltet på bloggen, kan man rett og slett ikke takke nei: "Jeg fikk boken du leser på dvd av Hildegunn til jul, så om du har lyst til å se den filmatiserte versjonen etterpå har jeg ingenting imot å dele en sofa med en stor og en liten prinsesse og se den en gang til." Du vet akkurat hva jeg trenger en onsdagskveld, Rebecca. Gleder meg til du kommer etterpå!



På vei hjem fra trening i dag kom jeg over disse fristende cherrytomatene. Så i kveld blir det tomatbrød til besøket.

Nå er det på tide å hoppe i dusjen, sette en brøddeig, rydde litt i heimen og glede seg til besøk. Håper alle får en energifylt og fin kveld!

Tjolahopp!
Les mer i arkivet » Februar 2010 » Januar 2010 » Desember 2009
thinktank

thinktank

25, Oslo

Livsnytende jente på 25 år. Hjertet banker ekstra for alle de små tingene i livet, og de finner du kanskje i noen av innleggene mine. Jeg kan bli like glad for et godt kakestykke som en lottogevinst (hadde jeg fått valget hadde jeg muligens tatt lottogevinsten, men...) og jeg tror oppriktig på at verden blir bedre av å smile litt ekstra hver dag. Deler mitt lille hjem med verdens fineste ektemann, og snart kommer storken med prinsesse Mathea.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits