Marsipan og smilefjes

Fremover finner dere meg HER. Jeg blir så fryktelig glad om dere som følger meg vil fortsette med dette!

Vi sees , fine folk!

 

 

Alenekveld med (uheldige?) konsekvenser

Mannen er fjortis sammen med kompisene sine. FIFA og jenteforbud. Jeg er alene og tenker at det jammen er på tide med en ny look på bloggen. Prøver å finne ut hvordan en teknologinovise som meg skal klare dette. Tar meg en marsipankule. Tygger litt og funderer. HTML-koder, sa du? Hæ? Er det noe jeg skal vite hva er? En marisipankule til. Julebrus også.  Hm, God kveld Norge på skjermen, hva slags stilling befinner Dorthe seg i i dag? Kanskje jeg bare skal tegne en ny header. Ja! Det gjør jeg. Tar bilde med iphonen, kameraet mitt er kaputt etter en uheldig flytur ned fra den flaskegrønne leie-puffen vår. Sånn, dette ble akkurat passe uferdig og ufullstendig. Akkurat sånn bloggen også er i denne overgangsfasen i livet mitt. Overgangsfasen fra byboer til fullverdig bygdejente, fra leilighetseier til huseier, fra inkompetent bloggdesigner til en forhåpentligvis, i fremtiden, kul bloggdesigner.

God kveld, fine folk!

Hm, ble den headeren litt fjortis kanskje? Jaja.. jeg kan godt være litt sånn desperat tobarnsmor som prøver å finne tilbake til ungdommen. Tihi!

Fredag





















Endelig...

GOD HELG!

Lys i Mørket








 

I dag har startskuddet for årets beste tid gått. Vi har tent det første av fire lys og kjenner forventningen i kroppen. Adventstiden er Rasmus og min sin spesialitet; det går ikke en dag uten litt ekstra kos. Gleder meg til The Holiday, pepperkaker som fast inventar på bordet, gløgg, fingre med mandarinlukt, barne-tv, Nissene på låven, Bugge Wesseltoft, Love actually, Peter Jöback, amaryllis i blomst, duftende svibler og kalenderluker (les her hvir du vil få deg en god latter når det gjelder bildekvalitet og kalenderglede. Trykk her for å lese om noe av det fineste noen har gjort for meg.) Og julemarsipan... sukk, julemarsipan.

Nå sitter vi i den vesle stua vår med et titalls tente lys. Ikke mulig å ta gode bilder, men jeg ville allikevel ønske dere en fantastisk adventstid med noen stemningsbilder herfra i kveld.

Hva gjør dere for å gjøre advent ekstra koselig? (Er nysgjerrig på leserne mine og tar gjerne i mot adventstips)

GOD UKE

Tåking about tåke

Jeg hadde hørt om "høstskodda", og var beredt på høstdager med noen tåkedotter mellom fjellsidene. Men at denne skodda skulle bli reine bomullsteppe over dalen og stenge ute alt av sol og dagslys, se det var noe Rasmus hadde utelatt å nevne i de heftige flyttediskusjonene våre. Han vet tydeligvis å veie ordene i sin favør.

"La det bli lys!", har jo blitt sagt av flere enn meg tidligere (uten sammenligning forøvrig), men denne lørdagen måtte jeg rett og slett ha litt lys i tilværelsen, og bestemte meg for å ta med familien på sollys-jakt. Og det var nesten ikke til å tro. Bare få høydemetere fra sentrum åpenbarte himmelen seg, høstklar, knallblå og energigivende.

 Høstfargene var ikke lengre gustne, som nede i bygda. Her var det oransje i løvet gyllent, og de lave fjellene stod i skarp kontrast til de høye som hadde fått på hvit vinterkåpe. Der og da kunne høsttåke få være høsttåke, jeg var bare lykkelig for at vi har dette natureldoradoet en liten kjøretur utenfor døra vår.



Ny lærdom: vann kan også være hardt.


Mat smaker aller best ute. Det var stor stas for Mathea å se at deigen hun var med å laget ved kjøkkenbenken hjemme, ble stekt på bål og i tillegg smakte godt.

Sjokoladebarten som nesten går rundt ansiktet til Mathea vitner om det første møte med en varm kopp sjokolade. Det var mange nye opplevelser denne dagen, og det er så fint å stå på sidelinja og se på barna dine som stadig klarer nye ting og som fryder seg over alt de er med på. Som å stå nesten naken og skifte bleie høyt til fjells i november. Det ble det snakket om resten av dagen. Hverdagsgleder!

Energien er litt lav om dagen og jeg tror jeg skylder på Herr Tåke. Tror derfor jeg går å tar meg en tåkelur.

God tirsdag alle mann!

 

Tilbake til videregående

Sist jeg befant meg på en videregående skole var  jeg mest opptatt av hvilken bukse jeg skulle ha på meg, om vi kunne få høre på musikk mens vi tegnet (jeg gikk tegning, form og farge; såkalte klipp og lim), om hvordan jeg kunne unnslippe gymtimen og hvor mange boller jeg hadde råd til å kjøpe i matfri.

For en stund siden ble jeg spurt om jeg ville komme tilbake til videregående å fortelle litt om hvordan jeg tenker når jeg skriver artikler og hvordan jeg legger opp en tekst. Dette resulterte i at Rasmus måtte krype inn mellom alle pappeskene våre på låven, finne den, blant tjuetalls tunge esker,  det stod ?publiserte artikler? på, og ta med denne ned i Mørket (et kallenavn kjellerleiligheten vår kler). Det resulterte, for min del, i en lang kveld der jeg leste gamle avisartikler og magasinreportasjer, rødmet,  smilte og tenkte ?har jeg virkelig skrevet noe sånt?.

 

 

 

Jeg fikk oppleve så mye den perioden jeg jobbet som frilansjournalist. En sommer cruiset jeg rundt i en sort cabriolet, hev flaskeposter til forventningsfulle barn, arrangerte konkurranser og skrev om det på avisas sommersider.

I perioden da jeg skrev for Cosmopolitan og Allers møtte jeg alt fra gamle damer som jeg ble sittende på kafè med lenge etter at intervjuet var ferdig, jenter som var bunnløst ærlige om tunge livserfaringer, gårdsbudeier som bakte nydelige steinovnsbrød til søte mennesker som jeg fremdeles får hjemmelagede julekort av. Ikke minst; jeg fikk snakke med tøffe damer som Wenche Foss, Vendela Kirsebom og Elsa Lystad. Kjente jeg savnet denne jobben der jeg satt med haugen av artikler.



Som dere ser koste jeg meg!

Kanskje, muligens, hundre prosent sikkert; jeg skal nok tilbake til skrivingen en gang. Lidenskapen min.

Takk til den flotte klassa som tok så godt i mot meg.

Nydelig tirsdag til dere!

 

En sprø opplevelse

Fjortisen vet hvordan han skal gå frem for å få det som han vil. Dagen før får jeg melding? "Har du oppskriften på de fantastiske energikjeksene dine?" Legg merke til at han bruker ordet fantastisk, liksom for å smigre meg. Neste dag ringer han. "Har dere planer for kvelden?" Jeg må, som sant er, si at det har vi ikke. "Da foreslår jeg at Rasmus og jeg tar oss en joggetur, mens du baker kjeks."

Og takket være en fjortis som tør å foreslå koselige kveldsplaner, så kunne jeg hygge meg med hjemmebakte kjeks den påfølgende dagen. Ute i sola, med te, sovende baby og en bunke interiørblader. Det høres ut som en klisjè - men den er i såfall sann.


I går kveld ble resten av kakeboksen tømt mens jeg og Rasmus igjen satt med interiørblader opp til taket, på jakt etter det perfekte kjøkken og bad. Vanskelig skal det være, men heldigvis letter disse kjeksene prosessen. Med en tom kakeboks, fulle mager og post-it lapper festet på fristende sider, er vi nærmere målet enn noengang.



Oppskriften på kjeksene er hentet fra kjekspakken til Cafè Bakeriet havre & masse godt:

175 g hvetemel

200 g havregryn

140 g smør/margarin, romtemperert,

100 g sukker

50 g (ca 2 ss) lys sirup

1/2 ts salt

ca 2 ts bakepulver

100 g rosiner, hakket

200 g mørk sjokolade

70 g hasselnøtter, hakket

1/2 dl vann

Bland mel, bakepulver, sukker, smør, salt og havregryn slik at det blir som brødsmuler. Tilsett sirup, rosiner og vann, og bland til en deig. Bland tilslutt inn sjokoladen og nøtter.

Rull deigen forsiktig i en lang rull eller flere små. Legg deigen i kjøleskapet i 30 min. Skjær deigen i skiver, ca 1 cm tykke, og legg skivene på en plate med bakepapir.

Forvarm ovnen til 200 grader. Senk så temperaturen til 175 grader, og stek kjeksene i 10-15 min - midt i ovnen. Avkjøles på rist.

Nå er det endelig helg, og her i Stryn er det kulturnatt i kveld. Vi skal være med på eventyrløype med lommelykt, og avslutte kvelden med eventyr i en låve. Stor stas for Mathea! For oss litt eldre kick starter helga som vanlig med taco og gullrekka. I kveld blir det ekstra moro å følge med, svoger Tarjei skal nemlig være med på Skavlan. Kjenner jeg han rett takler han nok det også på en super måte, flinke fyren!

Da gjenstår det å ønske GOD HELG!

En vestlending på Østlandet

I løpet av de siste fjorten dagene har jeg...



... Vært med på åpningen av Barnas hjerterom. Der hjertet nesten bristet av stolthet over hva denne dama har fått til på et halvt år. Flyttet fra byen, pusset opp hus, forlovet seg, planlagt butikk, åpnet  butikk. Jeg var så heldig at jeg fikk fotografere åpningen og være med bak kassa. For et team vi var, Katrine- neste gang åpner vi butikk sammen!

... hatt mange timer kvalitetstid med denne flotte karen her, min beste kompis over alt på jord. Vi har ledd og grått og holdt rundt hverandre, delt hemmeligheter, spist god- og mindre god mat sammen, kjørt tog og sittet i vinduskarmer i hovedstaden og hatt a capella-konsert for forbipasserende.

... hatt rolige dager på tante- og onkelhytte, der barndomsminner har kommet strømmende. Og der varme oldefarhender fikk møte oldebarnhender for første gang.

... Spist himmelsk gulrotkake. Flere ganger.

... Spilt Scrabble med en canadisk utvekslingsstudent. Imponerende nivå etter et par måneder i Norge.

... Introdusert nevnte utvekslingsstudent for Norges beste godteri. Han syntes det var helt smash!

... Hatt losji i stor, flott løkkaleilighet, der byabstinensene kom krypende, men som etter et par trikketurer var borte. Lenge leve bygda! Og lenge leve byturer i kortere perioder, hos de fineste folka jeg kjenner.

... Vurdert om dette skapet kunne fått plass i bagen min hjem. Vil ha!

... Kost meg med utsikt rett til storbylivet.

... Sett lengtende på kjempetøft hjemmelaget bord, mekket av gamle gulvbord. Noe vi kan klare, svigerfar?

... Smilt av glade stoler som fungerer som rene energiinnsprøytinger.

... Lengtet etter å få tilbake godt fotolys. Det var herlig å kunne ta bilder innendørs igjen.

... Funnet ut at Arne Jacobsen-lampa passet bedre i bagen, men at det er kjipt å gjøre seg til kjeltring i en god venninnes leilighet.

... Fått inspirasjon til morsom dymotape-bruk.



... Drukket megagod kaffe i megafin kopp i megafin leilighet med megagod venninne.

I tillegg har jeg feiret kjærligheten mellom to flotte folk, danset på bordet  og klemt masse på mamma og pappa.

Det er fint å være vestlending på Østlandet.

Feriepause

Så artig å være på ferie og se at mange titter innom bloggen, tross dårlige oppdateringer. Det blir bedre om en ukes tid. Nå nyter jeg kvalitetstid med gamle venner, mamma og pappa, hyttetur på barndomstrakter, byluft, butikkåpning, bryllupsfest, hjemmelaget knekkebrød og sushi. Godt for sjela. 

Og da jeg tok en snartur innom mammas pc (klarer ikke helt å la være)  fant jeg gamle bilder fra den første sommeren jeg og Rasmus var kjærester. Jeg ble så glad, dette var bilder jeg trodde var borte for evigheten. Så her kommer et lite knippe bilder fra våre glansdager (som ennå skinner).

Ved Segestad i Stryn. Liker spesielt godt gullbeltet som selvfølgelig måtte være med på tur. Man er ikke 21 år for ingenting.

Første gang Rasmus traff vennegjengen min. Som nå er vennegjengen vår.

Rasmus på hytta. Her prøver han å imponere meg med gitarspill. Han kunne bare èn sang, theme from Seinfeld, men jeg var solgt.

På toppen av Gryta, fjellet som ligger rett bak huset vårt i Stryn. Her blir det mange turer fremover.

Utsikt over Stryn, sett fra Gryta.

Minste broren til Rasmus, som nå er fjortis og kulere enn kulest. Første gangen jeg var i Stryn bandt han meg fast til en bjørk.

Rasmus på setra. I genseren som jeg syntes var så utrolig fin. Tidene forandrer seg, gensere falmer, men gresset er fremdeles like grønt om sommeren, også på min side av gjerdet. 

Vi snakkes om litt! God uke til alle!

Når katten er borte...

... danser tøflene på føttene til Anna og Mathea.

Da jeg var liten var det ikke få ganger jeg pakket den lille, røde kofferten min, snurpet leppene sammen mens øyene lynte, trampet foten i gulvet og ganske så bestemt sa at jeg skulle flytte hjemmefra. For godt! Og stedet jeg som oftest flyttet til var til nabokona. Bolla, som vi kalte henne. Man kan kanskje diskutere hvor hyggelig det er å kalle noen Bolla, hvertfall når det ikke finnes en ting ved den dama som er bollete, men Bolla var det, og Bolla ble det.

Jeg og Bolla pleide å sitte på krakken hennes ved garasjeveggen og lakke tåneglene våre. Bolla hadde den peneste, røde neglelakken, og jeg visste at sommeren var rett rundt hjørnet når Bolla ropte på meg og ba meg sprike med tærne.

Det var Bolla som kom og passet på meg og broren min da pappa nesten hugget av seg tommelen, og jeg husker jeg syntes det var veldig rart at pappa hugget tomler i stedet for ved bak garasjen vår. Boka Bolla leste i den kvelden hadde oransje omslag, jeg var nok ikke mer enn tre-fire år, men akkurat den boka husker jeg.

Dette innlegget skulle ikke handle om Bolla, men dere vet; det baller fort på seg når jeg først sitter ved tastaturet. Bolla har nemlig en datter. Og selv om hun selvfølgelig nok er mye yngre enn Bolla, kaller hun seg Gamleheksa. Det er hun som har laget disse morsomme og superfine tøflene til jentene mine. Plutselig lå det en pakke i postkassa vår, og jeg ble hoppende glad for denne omtenksomme og varmende gaven! I tillegg til tøfler var det også noen kjempefine votter til jentene mine (men de var ikke med opp i dagslyset da jeg tok disse bildene, så de får du se en gang vi er på Toten, Gamleheksa)



"Vil ha mus på foten", var det første Mathea sa da hun kom hjem fra barnehagen dagen etter at hun hadde fått gaven. En gave som falt i smak, med andre ord!



Smakte godt, gjorde de også!

Alle med aktive barn vet hvor vanskelig det er å ta bilder der armer og bein helst skal holdes i ro, så her får dere se tøffelen uten et urolig barnebein oppi.

Det er ikke første gang Gamleheksa tar seg av kalde kropper. Jeg fikk også merke hennes omtanke da sentralfyren i tøyenleiligheta vår tok kvelden en kald vinterdag for halvannet år siden. Det kan du lese om her.

Jeg er jammen heldig som har så mange snille og omtenksomme folk rundt meg. Hurra for det!

Ha en fin onsdag!


Les mer i arkivet » Desember 2011 » November 2011 » Oktober 2011
thinktank

thinktank

27, Stryn

Etter en langvarig bloggestopp hopper jeg i det og begynner å blogge igjen. Siden sist har jeg blitt 27 år og fått ei herlig, lita jente. Så nå er Mathea storesøster til Anna. Vi har tatt steget og flyttet fra det urbane livet i Oslo til en ny tilværelse i Stryn. Her pusser vi opp et gammelt hus fra 1890, og jeg er allerede stup forelsket i både huset og mitt nye hjemsted. Kontakt meg om du lurer på noe: marthe.holien.bo@gmail.com

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits