thinktank

Forrige onsdag rømte jeg og Mathea byen for å få litt pleie hos mamma og pappa på Toten. Jeg har fått erfare at jeg er kjempedårlig på å ha et sykt barn, og med puls i 170 lå jeg de to første nettene med vidåpne øyne og fulgte med på Mathea. Derfor var det godt å komme til mamma og pappa som kunne berolige meg med at alle barn er forkjølet innimellom. På lørdag, da Mathea var bedre, gikk vi en tur på åsen.



Heldige Mathea har fått en helt nydelig skinnfell av bestemoren sin. Bak en slik fell ligger det mange arbeidstimer, og mamma har sydd såkalt brudekant rundt kanten med diamantslipte, sylskarpe nåler og trykket vakre, symbolske trykk på skinnsiden. Jeg fascineres av de flotte krøllene på fellen. Ingen prinsesse sover vel bedre enn nedi enn god sauefell.

Med frisk, stikkende vind i kinnene, glatt vei under beina og utsikt over barndomsbygda satt smilet løst. Det beste jeg vet er å gå lange, fine turer, helst i skogen eller på fjellet. Mamma og pappa har heldigvis alltid tatt meg med på slike turer, og det er verdier jeg skal videreføre til Mathea.



Rasmus er like glad i å komme seg ut på tur.



Pappa er, som han selv sier det, oppvokst i en bergsprekk, så behovet for frisk luft og skog under beina ligger i blodet. Har jeg ikke flotte turkamerater?



Lykkelig!



Jadda, så... neida, så... hva skal vi si om stedsnavnet på det nederste skiltet? Det øverste er jo idyllisk nok, men å legge søndagsturen til Driterbakkhøgda tror jeg man bør unngå...

På lørdag, etter en stoor lørdagsfrokost, fikk jeg det for meg at jeg skulle luske meg opp på det gamle jenterommet mitt. Jeg pleier alltid å ta meg en tur inn dit, rote litt i gamle skuffer, lese gamle dagbøker, prøve gamle klær. Taket over der jeg hadde senga mi har fortsatt stjerneklistremerker, og overalt finnes små minner om vesle Marthe. Hobbykeramikkfigurer som jeg hadde dilla på da jeg var mindre, gamle tegninger, en sliten russedress, for små sko, hemmelige lapper som ble sendt mellom to fnisende venninner i en skoletime, hjerter med navn inni som jeg  nesten ikke husker. Og der lå også minnet om en litt eldre Marthe- brudekjolen min. Skulle jeg tørre å prøve den? Kroppen forandrer seg naturligvis en del etter en fødsel, og det er ingen hemmelighet at jeg trente masse før jeg giftet meg i fjor. Litt annen trening enn å trille barnevogn, for å si det sånn. Rasmus skvatt nok litt da jeg kom valsende ned trappa i finstasen.



Hurra, den passet... nesten. Jeg hadde nok ikke orket å gått en hel dag med denne kjolen. Mathea fikk være med som brudepike.

Vel tilbake i oslobyen møtte vi en hardstappet postkasse. Og midt blant gamle aviser og stygge brev fra Lånekassen (grr) lå det en pakke. Til meg!!

Pakken var fra skjønne, snille Frk. Fosli, og inneholdt utrolig fine saker, se bare her:



Dette skrinet har hun laget selv. Fra en fugleelsker til en annen, som hun skrev i kortet. Se så nydelig det er! Jeg ble så glad! Vakre farger og motiv, og dessuten er det helt unikt og hjemmelaget. Love it!



Det skal få stå på det gamle skatollet mitt, det passet perfekt sammen med det andre som stod der.



U-hu! Kortet hadde hun også laget selv, og jeg ble kjempeinspirert når jeg så det. Sånne har jeg lyst til å lage på hobbykvelden jeg skal ha med et par venninner i kveld.



Her skal det nye medlemmet i fuglefamilien min få bo.



Jeg ble så overrasket og glad over dette hjerteklappstoffet! Har lett lenge etter stoff i nettopp disse fargene, og plutselig ligger det i postkassen min.



Dette skal nok få innpass i både lappetepper og multiposer.



Mmmm... Den snille frøkna sendte meg til og med sjokolade! Her poserer sjokoladen foran kjøleskapet, bare for å illustrere hvor jeg mener all sjokolade hører hjemme: i kjøleskapet. Gi meg kald sjokolade, og jeg er din for alltid.

Tusen, tusen takk Frk. Fosli!- for en gavepakke Du vet tydeligvis hva jeg liker. Jeg anbefaler alle å ta en titt inne hos denne kreative frøkna. Hun lager veldig masse fint, og har også egen salgsblogg. Den finner du her. Hun skal også selge tingene sine på markedet på Blå neste søndag. Løp og kjøp!

I kveld blir det juleverksted i heimen, og et par venninner kommer hit for å hobbitisere. Da er det bare å legge lemmen i bordet, strø utover seg med stoff, sette på julemusikken og la kreativiteten få fritt spillerom. Gleder meg!

Håper alle har gode dager. Jeg er litt dårlig på kommentering i det siste, men er stadig innom dere å kikker.

Smil fra Marthe