thinktank

Jeg føler at en mye brukt bloggfrase blant oss bloggere er: "beklager at jeg ikke har blogget så masse i det siste". Dette kunne jeg også sagt, og jeg kunne i samme slengen puttet på "beklager at jeg ikke får svart på alle kommentarer". For det har jeg nemlig så lyst til. Jeg har lyst til å titte innom absolutt alle som er så snille å legger igjen et livstegn, alle de fine ordene gjør meg nemlig så glad. Men nå har det seg en gang slik at livet må leves utenom bloggen også, og det har jeg gjort til gangs i det siste. Kort oppsummert: nesten en ukes besøk fra den fine Natalien min som bor i Trondheim (hvem har tid til å blogge når man har sjansen til å sitte under en dyne i sofaen med en gammel venninne, drikke vin, se på sex og singelliv, mimre om studietidens gleder og sorger), fantastisk konsertopplevelse med fantastisk venn, lange rusleturer i en julepyntet by der man treffer fine bloggvenninner, overraskelser i posten, overspising av mandariner, gledelige nyheter om at man skal bli tante (HURRA), gledelige nyheter om at flotte mennesker forlover seg (HURRA 2), trening (jeg har ikke mistet kondisen helt), og sist, men ikke minst: masse førjulskvalitetstid med den fine, lille familien min.

Og hvor fin deler av denne familien er fikk jeg atter en gang bekreftet i dag tidlig. Jeg skulle opp for å skru på ovnen til frokostrundstykkene mine da jeg spottet et eller annet ukjent inne på rommet til Mathea.



JULEKALENDER! Jeg har julekalender! O'lykke. Jeg kjenner faktisk på den samme entusiasmen og spenningen som gjemte seg i kroppen da jeg var barn.

Jeg har en del spørsmål som jeg håper å få svar på når Rasmus kommer hjem fra jobben i dag: når har du hatt tid til å kjøpe alle pakkene? Og ikke minst når har du hatt tid til å pakke dem inn? Hvor har du gjemt dem? Og når plasserte du dem her? Sistnevnte er nok i dag tidlig, men jeg hørte ingenting. Nada.



Likte spesielt godt ekstrapakken som var på pakke nr 1. Den hadde påskriften: "jule-DJ: spin that shit!" Hehe. Vi skal ha julefest i kveld, som alltid 1. desember, og da må man jo ha julemusikk.



Rasmus hadde pakket inn hver eneste pakke i kjempefint papir og juleposer.



Og hver pakke har festet til seg et kort. Jeg er så stolt over kjæresten min!



Pakke nr. 1!



Julemusikk, som jeg kunne forvente ut i fra det som stod utenpå pakken, og en helt nydelig bok fra Mads Moe: Juletid. Denne ser jeg frem til å kose meg med i adventstiden. Den inneholder oppskrifter, tips til julepynt, innpakking av julegaver, dekorasjoner og masse mer.

Jeg elsker å pynte til jul. Det er alltid gøy å romstere seg frem på loftet etter esken med julepynt. Som noen av oss uheldigvis ikke finner. Jeg glemmer alltid hva jeg har av julepynt, men minnene strømmer på med en gang jeg ser det glitrete rådyret, det tykke, gode julehjertet, de fine bivokslysene i rødt, pepperkakemennene i stoff som alltid henger på lampene våre og det lille, forvirrede reinsdyret som henger på blomsterpotten vår. Her i huset må julepynten være på plass før 1. desember- for da braker det nemlig løs for den store/lille adventsfesten som vi holder hvert år. Dette har vært tradisjon siden vi bodde i et trangt kollektiv på toppen av et loft i Bergen. Vinden slo oss nesten over ende gjennom de tynne veggene, og vi prøvde så godt vi kunne å holde varmen på to-tre telys og en ussel oljeovn. Jeg husker jeg prøvde så godt jeg kunne å skape litt julestemning, men det skal sies at det ikke er det letteste med de smulene vi får fra Lånekassen. Men jeg fant ut den gangen at det ikke er pynten som skaper julestemning. Det er folkene. Og i kveld kommer det en fin bukett av våre felles venner. Jeg gleder meg til julequiz, mandel i grøten, julemusikk, mandariner, pepperkaker og lystig lag. Mathea skal ha nisselue, og det blir nok ikke søtt i det heeeele tatt.



Diskret julepynt i år. Hjerte i vinduet, røde bivokslys, røde og rosa puter i sofaen, pepperkaker i lampene og tykke ullpledd i sofaen.



Og selvfølgelig mandariner på bordet.

Dette innlegget skulle egentlig hverken handle om julekalender, julefest eller mandariner- men jeg ble så satt ut av den kalenderen i dag at jeg bare måtte vise dere den. Og som den skravledama jeg er baller det fort på seg. Det det egentlig skulle handle om var mine fantastiske og fine bloggvenninner: Pillepalle og Camilla. Jeg har nemlig atter en gang vært så heldig å finne pakker i posten min. Har jeg vært spesielt snill i år? Det som er sikkert er at jeg har mange snille mennesker rundt meg.



Jeg har fått pakke helt fra Tyskland! Kjære Pillepalle er omtanken selv og hvis det er noen som fortjener tittelen Mor Godhjerta så må det være denne damen. Vi har mailet litt, og når Mathea ble født fikk hun en kjempefin body og brett (som såvidt kan skimtes bak i bildet). Se så fint hun hadde pakket inn pakkene? Èn av pakkene er ikke avbildet, for den har funnet veien til Toten. Det var nemlig julegave til Mathea, og mamma og pappa fikk den med seg hjem i helgen så den skal ligge klar under treet til vi kommer for å feire jul.



Pakkene til meg inneholdt blant annet en stor boks med fyrstikker. Blå og prikkete og kjempefine!



Den var så fin og passet så godt sammen med tingene jeg har på radiatoren. Så der skal den få stå.



I den andre pakken var det en bitteliten adventstake. Hoho, en liten lysestake og gigantiske fyrstikker- jeg likte kombinasjonen! Bildet er tatt før søndag, så derfor er alle lysene intakt. Tusen takk kjære Pillepalle, du er så snill!



Og jammen har det ikke landet enda en gave i postkassen min. Og jeg ble så glad! Søte Camilla har sendt meg en av de fine julestrømpene sine. Og den var full av fristende twist!



Den henger litt her og litt på stua. Tar den med meg der jeg går, for den er så søt! Kjempefine stoffer er brukt, og den lille soppen er prikken over i'en.



Men ikke nok med det. Jeg, eller kanskje Mathea, fikk en kjempefin retroskilpadde! Visste du at jeg ønsket meg en sånn, Camilla? Og i lilla- perfekt til rommet til Mathea! Kjenner jeg bruker veldig masse utropstegn-tasten nå; men jeg er så glad, så glad over alt dette fine. Mathea fikk også en kjempekul M i retrotapet som skal henges på døra hennes. Bilde kommer.

Trenger jeg å si at dette er nok en dag å smile av? Selv om det har skjedd litt triste ting her i huset og med folk rundt meg i det siste også, velger jeg å fokusere på det positive og glade. Hvertfall her på bloggen. Man skal ha rom for begge deler, men man bestemmer selv hva man skal dyrke. Jeg velger å dyrke gleden.

Det håper jeg dere gjør også, kjære lesere og venner. Nå må jeg kaste meg rundt å lage julequiz og spilleliste for kvelden. I gotta' spin that shit;)

SNART ER DET JUL!