thinktank

Jeg begynte å bli litt smågal her om dagen. I en ledig stund begynte jeg å regne på hvor mange timer jeg sover om natten. For å si det sånn; jeg trengte bare èn hånd. Senere begynte jeg å tenke på hvor lenge dette hadde pågått. "Skal vi se... Det er snart seks måneder siden Mathea ble født, og før der var det noen søvnløse netter" (det er vanskelig å sove med en gigantisk medisinball på magen, det skal dere vite). Heldigvis har jeg ting i hverdagen min som gir meg energi.



Lunsjbordet har stått dekket to av tre dager denne uka, og det gir energi å kunne få ta litt vare på gode venner. Først fikk jeg besøk av en venninne jeg ikke har sett siden jeg bodde i Bergen. Det var utrolig fint å se deg igjen, Lotte! Det er så godt med venner man prater like lett med enten det har gått to dager eller to år siden man så hverandre sist. Du er en sånn venn, Lotte.



Gode barselvenninner er også fine å ha, og disse gir energi på trøtte dager (dessuten forstår de bedre enn noen andre hvorfor man svimer litt rundt). Og hvem andre kan man engasjerende diskutere leggerutiner, gulping, amme-bh'er og babybæsj med? Takk for dere Marianne og Ida!



Gode barselvenninne Mariannes sønn, Kasper, hadde med gave til Mathea. Og jeg fikk også gave! Utrolig hva femten sekunder på skjermen fører til;)



Jammen får man energi av så fine gaver! To fargeglade fugler fløy ut av gavepapiret (som jeg håper dere så var dekorert med den store slageren fra barneskolen: figur med hjertehode. I like it, Marianne!)

Jeg var så usigelig trøtt midt på dagen i går. Sånn skikkelig sliten-småbarnsmamma-trøtt. Hva gjør man da? Jo, man sender melding til en god venn og spør om hun vil bli med på kino (som sluttet 2345... Kanskje ikke det smarteste? Men akk, så koselig)



Hvor kule er vi ikke her? En STOR popcorn og sjokolade (og en gigantisk kaffe på meg) ble kjøpt, 3d-brillene funnet frem og energien kom strømmende. Fordi jeg har den beste vennen, fordi filmen var ufattelig bra og fordi jeg har en mann som stiller opp når jeg trenger litt alenetid.

Like før jeg løp ut døra til kinoen kom mannen hjem med dagens postkassebeholdning. Mellom regningene lå en pakke med mitt navn. Hva kunne dette være? Og fra hvem?



Pakken var fra Gamleheksa, en dame som var naboen min da jeg var liten jente. Det var blant annet hun og mammaen hennes som passet broren min den natten jeg kom til verden. Jeg husker ikke så masse fra da Gamleheksa bodde i nabohuset, men det gjør hun. Les hennes fine innlegg om det her. Mammaen hennes er fortsatt naboen til mamma og pappa, og jeg har så mange minner om mammaen til Gamleheksa. Det beste minnet er at hun alltid malte tåneglene mine røde da sommeren kom og jeg kunne løpe barbeint opp den lille bakken til huset hennes.



Se, så flotte pulsvarmere jeg fikk! I ekte alpakkaull, utrolig varme og gode. Og sterkt vanedannende, som Gamleheksa skrev i brevet. Jeg tror deg!



Mathea fikk søte hjemmestrikkede sokker; sitt andre par strikket av Gamleheksa. De forrige hun fikk er fortsatt litt store (men veldig fine  og rosa!). Som dere ser ligger ikke Mathea så mye stille om dagen.





Ikke så lett å ta bilder.





Men sokkene er fine, åkke som!

Gode venner gir energi, og når man får gode tilbud om kvalitetstid i kommentarfeltet på bloggen, kan man rett og slett ikke takke nei: "Jeg fikk boken du leser på dvd av Hildegunn til jul, så om du har lyst til å se den filmatiserte versjonen etterpå har jeg ingenting imot å dele en sofa med en stor og en liten prinsesse og se den en gang til." Du vet akkurat hva jeg trenger en onsdagskveld, Rebecca. Gleder meg til du kommer etterpå!



På vei hjem fra trening i dag kom jeg over disse fristende cherrytomatene. Så i kveld blir det tomatbrød til besøket.

Nå er det på tide å hoppe i dusjen, sette en brøddeig, rydde litt i heimen og glede seg til besøk. Håper alle får en energifylt og fin kveld!

Tjolahopp!